Utfordringer og muligheter for frivillig arbeid i eldreomsorgen

Eldre ikke bare mottakere av ulike velferdstjenester, de er også i stor grad bidragsytere, viser en ny rapport. 

Nyhetsbilde Foto: Odd Roger Langørgen/Bygdeforskning

I Norge er velferdstjenester i hovedsak det offentliges oppgave. Samtidig er også frivillige organisasjoner en viktig leverandør av velferdstjenester, og den frivillige innsatsen utgjør et betydelig bidrag til det norske samfunnet. Historisk har frivillige organisasjoner tatt ansvar der hvor offentlige velferdstilbud manglet, og de har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av velferdssamfunnet.

En av utfordringene velferdssamfunnet står overfor i dag er eldrebølgen, og det antas at andelen eldre over 80 år i Norge vil tredobles fram mot 2050. Det vil medføre flere eldre som behøver pleie og omsorg, og vil utgjøre en utfordring både for norske kommuner og de eldre selv. Frivillig sektor trekkes fram som viktig for å møte disse utfordringene.

Mange distriktskommuner opplever synkende befolkningstall og en økende gjennomsnittsalder. Dette kan medføre krevende økonomiske situasjoner med reduserte skatteinntekter, mangel på fagfolk og en økning i antallet eldre med et pleiebehov. Ikke bare er dette kommuner hvor det vil bli flere eldre for hver innbygger i arbeidsfør alder, men også andelen eldre uten yngre pårørende som bor i nærheten, må antas å øke.

Dette er områder hvor avstandene til service- og tjenestetilbud ofte er store, og eldre som ikke kjører bil selv blir avhengig av andre for å få gjort nødvendige ærend og delta i sosiale aktiviteter. De fleste eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig, og det offentlige tilbyr ulike hjemmetjenester som gjør at mange eldre kan bo hjemme lenger enn før. Men eldre hjemmeboende kan ha behov for mer enn det det offentlige tilbyr, særlig dersom de ikke har pårørende som kan bistå, og her kan frivillig sektor ha en viktig rolle.

Det er dermed mange argumenter for at samarbeidet mellom offentlig og frivillig velferdsproduksjon bør ytterligere forsterkes i framtiden.

Mye frivillighet i distriktskommunene

En ny rapport tar for seg frivillig arbeid i norske distriktskommuners eldreomsorg, og hvilke samarbeidsutfordringer de frivillige og kommunene står overfor. Rapporten bygger på et forprosjekt gjennomført i seks midtnorske distriktskommuner hvor representanter for kommunenes eldreomsorg og for frivillig sektor er intervjuet. I tillegg har man undersøkt holdninger til og deltakelse i frivillig arbeid basert på data fra en landsdekkende spørreundersøkelse, «Lokalsamfunnsundersøkelsen», som Norsk senter for bygdeforskning gjennomfører jevnlig. Forprosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge og Norsk senter for bygdeforskning.

I rapporten identifiseres en rekke aktiviteter og tilbud rettet mot hjemmeboende eldre, som for eksempel ledsagertjenester hvor frivillige følger eldre til undersøkelser på sykehus eller til lege, besøkstjeneste hvor frivillige er besøksvenn for eldre som opplever ufrivillig isolasjon og ensomhet, og praktisk hjelp til enkle oppgaver. Frivillige er også sentrale i ulike trivselsarrangementer for eldre i kommunene, som trim, dans, bingo, turer og kulturkvelder. I tillegg bistår frivillige i flere av kommunene i utkjøring av middag til eldre hjemmeboende.

- Det var ikke overraskende at vi fant mye frivillig engasjement innen eldreomsorgen, vi vet jo fra andre undersøkelser at det er mye frivillighet i bygde-Norge, sier Marit S. Haugen fra Bygdeforskning. Sammen med Brit Logstein har hun gjennomført forprosjektet og skrevet rapporten om «Frivillighetens plass i distriktskommuners eldreomsorg. Hva hemmer og hva fremmer samhandling?».

- Vi fant ut at alle kommunene hadde samarbeid med frivillig sektor når det gjaldt tilbud til eldre, men det var ikke så mye formalisert samarbeid, for eksempel i form av skriftlige avtaler. Omfang og type samarbeid var til en viss grad personavhengig og litt tilfeldig. Ansatte i den kommunale hjemmetjenesten er gjerne de som ser ulike behov hjemmeboende eldre kan ha utover de kommunale tjenestene, og de kan være et viktig bindeledd mellom det offentlige og de frivillige. På sine besøk kunne de informere de eldre om arrangementer og sosiale sammenkomster, og de kunne anbefale den eldre å søke om en besøksvenn, forteller Haugen.

Undersøkelsen viser at både kommunene og de frivillige ønsker å samarbeide mer, og at begge parter i enkelte tilfeller ønsket mer dialog, for eksempel om hvilke tjenester de frivillige kunne bidra med, og på hvilke områder det var ønskelig å engasjere frivillige. Samtidig er det viktig at frivillig arbeid blir forstått som uavhengig og ikke en forpliktelse. Frivillig arbeid skal være et supplement til kommunens eldreomsorg og ikke erstatte kommunale ytelser. I noen tilfeller er grensene mellom kommunenes og de frivilliges oppgaver uklare.

En utfordring som ofte nevnes i den forbindelse er transport. I mange distriktskommuner er det lange avstander og det kan være en utfordring å organisere transport for eldre som er avhengig ikke bare av å bli kjørt, men kanskje også trenger assistanse utover selve transporten.

Rekruttering

Frivilligsentralene fungerer som gode verktøy for å rekruttere frivillige og koordinere frivillig arbeid. Avhengig av hvilke lokaler de har, kan de fungere som sosiale møteplasser og slik bidra til å generere økt frivillig arbeid. Rekruttering til frivillig arbeid oppleves imidlertid av mange som en utfordring. Det er mange frivillige lag og organisasjoner som konkurrerer om de frivilliges innsats.

- Innen eldreomsorgen var det ofte pensjonister som jobbet som frivillige. Noen mente riktignok at yngre pensjonister ikke ønsker å binde seg opp, de vil nyte friheten, og mange føler at de har gjort sin innsats gjennom et langt yrkesliv, sier Haugen.

- Men det ble også framhevet at det blant pensjonister er et stort potensiale for rekruttering til frivillig innsats. Mange ønsker å delta i frivillig arbeid, men det er få som melder seg selv, men om de blir spurt direkte om å bidra så blir de gjerne med. Det ser også ut som om det er lettere å rekruttere frivillige til fellesløft, til ulike typer arrangementer, enn til én til én-oppgaver. Det kan skyldes at mange ikke vil binde seg, eller forplikte seg over tid.

- Det ble hevdet at mange tror at de ikke har kompetanse eller at de ikke passer, men når de først kommer inn i frivillig arbeid opplever mange at det både er meningsfylt, sosialt og givende. En fortalte oss at hennes foreldre har fått et helt annet liv etter at de begynte å jobbe som frivillige – før var de passive, men gjennom å delta i frivillig arbeid ble de mye mer aktive og sosiale. Eldre er med andre ord ikke bare mottakere av ulike typer tjenester, de er også i stor grad bidragsytere, og det ser også ut til å ha en verdi i seg selv det å delta som frivillig. 

Foto - Marit S. Haugen
Marit S. Haugen
Dr.polit. (sosiologi)

Telefon: +47 73 82 01 76
Send e-post - Se profil
Foto - Brit Logstein
Brit Logstein
Cand.polit (helsefremmende arbeid)

Telefon: +47 73 82 01 84
Send e-post - Se profil