Institutt CV

Norsk senter for bygdeforskning

1. Formål

Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) utfører samfunnsvitenskapelig forskning og bidrar med ny innsikt til kunnskapsallmenningen. Dette gir også forsk­nings­messig grunnlag for å gi råd og delta i samfunnsdebatter. Bygdeforsknings kjernevirk­somhet er knyttet til flerfaglige bygdestudier. Bygdeforskning er et nasjonalt senter som utvikler og tar vare på en teoretisk og metodisk grunnleggende forsknings­kompetanse i flerfaglige bygdestudier, og fungerer som et godt synlig knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi.

2. Organisasjon

Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en selvstendig privat forskningsstiftelse etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø har derimot eksistert i over 30 år under ulike organisasjonsformer. Senteret er lokalisert på universitetssenteret Dragvoll i Trondheim og har samarbeidsavtaler med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Bygdeforskning har et ideelt formål, og skal utføre allmennyttig forskning der eventuelt økonomisk driftsoverskudd skal brukes til å styrke formålet med virksomheten. Senteret får basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Egenkapitalen var per 31.12.2016 på 11,6 mill kr. Omsetningen var på 43,4 mill kr i 2016 inklusive kostnader til samarbeidspartnere.


Styret for Bygdeforskning består av medlemmer utpekt av Norges forskningsråd, NTNU, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke, samt egne ansatte. Riche Vestby, prosjektleder for Nasjonalt program for leverandørutvikling i NHO, er styreleder.

Ledelsen ved Bygdeforskning består av direktør Harald A. Lein, forskningsleder Anne Margrethe Brigham, forskningsleder Svein Frisvoll og kontorleder Linn Heidi Vinje.


Per dato er det 34 ansatte i faste og midlertidige stillinger ved Bygdeforskning. Forskningsaktiviteten utgjorde i 2016 22 årsverk. Kjønnsfordelingen blant alle ansatte er 43 prosent menn og 57 prosent kvinner. Forskerne har ulike fagbakgrunner: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi og bedriftsøkonomi. Ulike forskningsprogram i Norges forskningsråd er den viktigste finansieringskilden for Bygdeforskning for gjennomføring av forskningsprosjekter. Bygdeforskning deltar også i tre H2020-prosjekter. Senteret gjennomfører i tillegg utviklings- og evalueringsoppdrag for bedrifter, offentlige etater og departement. Bygdeforskning har i 2016 etablert et distriktskontor i Oslo, primært for utredningsoppdrag.

3. Forskningsområde         

Bygdeforskning har en grunnleggende kompetanse innen bygdesosiologi, rurale studier, rural og regional nyskaping og næringsutvikling, samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til matproduksjon og forbruk, forvaltningsspørsmål knyttet til landskap og naturressurser, kjønnsforskning, samt evalueringsoppdrag. Senteret er et av de ledende fagmiljøene i Europa innen bygdesosiologi og rurale studier.

Bygdeforskning utfører forskning på følgende fire hovedområder:

  • Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur: Sentralt står utviklingstrekk og fenomen knyttet til endringsprosesser og nye tilpasninger i bygdesamfunn. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet levekår, velferd, forvaltningsstruktur, tjenestetilbud, mobilitet og ulike aspekt ved forholdet bygd og by.
  • Ressursforvaltning, miljø, landskap : Sentralt står prosesser knyttet til bruk, vern og forvaltning av natur, kulturlandskap og kulturarv i fjell-, innland- og kystområder. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet kommersialisering av naturbaserte ressur­ser, bruk og vern, klimautfordringer, politikk og forvaltning.
  • Næringsutvikling, landbruk, verdikjeder for mat: Sentralt står endringer i tradi­sjonelt jord- og skogbruk og verdikjedene for mat og fiber. Forskningsaktiviteten om­fatter økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endring og innovasjon, og forutsetninger for å oppnå endring. Det inkluderer blant annet nye næringer, bioøkonomi, nye organisasjonsformer, forbrukstrender, rekruttering, klimatilpasninger, forvaltning og politikkutforming.
  • Kommunal- og regionalutvikling : Forskning og forskningsbasert utredning innenfor samhandling bygder og byer, sentraliserings- og desentraliseringsspørsmål, kommunestruktur og kommunal utvikling og problemstillinger knyttet til aksen sentrum og periferi.

Strategien for Bygdeforskning fram mot 2020 er å videreutvikle forskningsvirksomheten innenfor disse fire hovedområdene. Det er viktig for Bygdeforskning å ta vare på den sosiokulturelle basiskompetansen med tanke på å bruke denne på nye forskningsspørsmål. Det er også viktig å innarbeide et kvinne- og kjønnsperspektiv i forskningen, samt styrke den internasjonale forskningsaktiviteten (Horisont 2020, India, Kina, m.m.)

4. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og kontakt

Nasjonalt samarbeider Bygdeforskning med flere institutter ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet (NTNU) og med flere andre universiteter og høyskoler. Senteret samarbeider videre med flere nasjonale og regionale forskningsinstitutter i ulike prosjekter.

Utenfor landegrensene samarbeider Bygdeforskning med ledende ruralsosiologiske miljø i Europa, Oseania og Nord-Amerika. Bygdeforskning legger stor vekt på internasjonalt forskningssamarbeid og forskerutveksling og har arrangert flere internasjonale forskerkurs, seminarer og konferanser. Bygdeforskning deltar i flere større internasjonale samarbeidsprosjekt.

5. Kompetanse, doktorgradsutdanning og masterundervisning

Det er en målsetting at forskerne ved Bygdeforskning skal ha høy kompetanse. I dag er andelen forskere med førstestillingskompetanse/doktorgradsnivå 70 prosent, mens de fleste øvrige er i gang med doktorgradsutdanning. Gjennom samarbeid med blant annet Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU, har vi tilgang til spesialkompetanse i sosiologisk teori, kjønnsteori og metode.

NTNU/Bygdeforskning har siden 1982 gitt Norges og Nordens eneste utdanningstilbud i bygdesosiologi på master- og doktorgradsnivå. Fra og med 2001 har NTNU opprettet et fullt professorat i bygdesosiologi og regionalpolitikk, med arbeidssted Bygdeforskning. Fra 2013 er dette erstattet med fire bistillinger for bygdeforskere ved tre institutter ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap . Videre anvender Bygdeforskning stipendtiltak finansiert av egne midler for å knytte til seg dyktige masterstudenter på viktige satsingsområder.

6. Publisering

Publisering i internasjonale og nasjonale tidsskrift med vurderingsordning er høyt prioritert. Det samme er deltakelse med innlegg og paper på internasjonale og nasjonale forskerkonferanser. Bygdeforskning er i publiseringstoppen blant norske forskningsinstitutter. Senteret er blant topp seks av over femti institutter i en rangering etter publikasjonspoeng pr forskerårsverk for 2010-2016. I tillegg til vitenskapelig publisering er det en målsetting at forskningsresultatene skal formidles på en forståelig måte til oppdragsgivere, andre brukerinteresser og til befolkningen. Dette skjer både gjennom populærvitenskapelig formidling i media og foredrag. Mange av våre forskere har publisert flere bøker og antologier på norsk og engelsk.

 

Norsk senter for bygdeforskning, 30. august 2017

 

Harald A. Lein

direktør