Institutt CV

 Norsk senter for bygdeforskning

1. Formål

Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) skal utføre samfunnsvitenskapelig forskning og bidra med ny innsikt til kunnskapsallmenningen. Dette gir også forsk­nings­messig grunnlag for å gi råd og delta i samfunnsdebatter. Bygdeforsknings kjernevirk­somhet er knyttet til flerfaglige bygdestudier. Bygdeforskning skal være et nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på en teoretisk og metodisk grunnleggende forsknings­kompetanse i flerfaglige bygdestudier, og fungere som et godt synlig knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi.

2. Organisasjon

Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en selvstendig privat forskningsstiftelse etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø har derimot eksistert siden 1982 under ulike organisasjonsformer. Senteret er lokalisert på universitetssenteret Dragvoll i Trondheim og har samarbeidsavtaler med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).  

Bygdeforskning har et ideelt føremål, og skal utføre allmennyttig forskning der eventuelt økonomisk driftsoverskudd skal brukes til å styrke formålet med virksomheten. Senteret får basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Egenkapitalen var per 31.12.2010 på 8,4 mill kr. Omsettingen var på 25,2 mill kr i 2010 inklusive kostnader til samarbeidspartnere.

Styret for Bygdeforskning består av medlemmer utpekt av Norges forskningsråd, NTNU, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke, samt egne ansatte. Tore Bjørkli, landbruksdirektør i Sør-Trøndelag, er styreleder.

Ledelsen ved Bygdeforskning består av direktør Egil Petter Stræte, nestleder og forskningsleder Marit S. Haugen, forskningsleder Oddveig Storstad og kontorleder Linn Heidi Vinje. I tillegg består administrasjonen av førstekonsulent og konsulent.

Vi har i dag 32 ansatte med 29 forskere. Dette inkluderer forskere i bistilling. I 2010 ble det i alt utført 22 årsverk. Kjønnsfordelingen blant alle ansatte viser 38 prosent menn. Forskerne har ulike fagbakgrunner: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi. Ulike forskningsprogram i Norges forskningsråd er en viktig kilde for Bygdeforskning for finansiering, etablering og gjennomføring av forskningsprosjekter. Senteret har i tillegg gjennomført utviklings- og evalueringsoppdrag for blant annet offentlige etater og departement.

3. Forskningsområde                          

Bygdeforskning har en grunnleggende kompetanse innen bygdesosiologi, rurale studier, rural og regional nyskaping og næringsutvikling, samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til matproduksjon og forbruk, forvaltningsspørsmål knyttet til landskap og naturressurser, kjønnsforskning, samt evaluering. Senteret er et av de ledende fagmiljøene i Europa innen bygdesosiologi og rurale studier.

Bygdeforskning utfører forskning på følgende tre hovedområder:

• Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur: Sentralt står utviklingstrekk og fenomen knyttet til endringsprosesser og nye tilpasninger i bygdesamfunn. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet levekår, velferd, forvaltningsstruktur, tjenestetilbud, mobilitet og ulike aspekt ved forholdet bygd og by.
• Ressursforvaltning, miljø, landskap: Sentralt står prosesser knyttet til bruk, vern og forvaltning av natur, kulturlandskap og kulturarv i fjell-, innland- og kystområder. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet kommersialisering av naturbaserte ressur­ser, bruk og vern, klimautfordringer, politikk og forvaltning.
• Næringsutvikling, landbruk, verdikjeder for mat: Sentralt står endringer i tradi­sjonelt jord- og skogbruk og verdikjedene for mat og fiber. Forskningsaktiviteten om­fatter økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endring og innovasjon. Det inkluderer blant annet nye næringer, nye organisasjonsformer, forbrukstrender, rekruttering, klimatilpasninger, forvaltning og politikkutforming.

Strategien for Bygdeforskning fram mot 2015 er å videreutvikle forskningsvirksomheten innenfor disse tre hovedområdene. Det er viktig for Bygdeforskning å ta vare på den sosiokulturelle basiskompetansen med tanke på å bruke denne på nye forskningsspørsmål. Det er også viktig å innarbeide et kvinne- og kjønnsperspektiv i forskningen.

4. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og kontakt

Nasjonalt samarbeider Bygdeforskning med flere institutter ved Norges teknisk-natur-vitenskaplige universitet (NTNU) og med flere andre universiteter og høyskoler. Senteret samarbeider videre med flere nasjonale og regionale forskningsinstitutter i ulike prosjekter.

Utenfor landegrensene samarbeider Bygdeforskning med ledende ruralsosiologiske miljø i Europa, Oseania og USA. Bygdeforskning legger stor vekt på internasjonalt forskningssamarbeid og forskerutveksling og har arrangert flere internasjonale forskerkurs, seminarer og konferanser. En forsker ved sentret, professor Reidar Almås, er for tiden president for den internasjonale ruralsosiologiorganisasjonen (IRSA). Bygdeforskning deltar i flere større internasjonale samarbeidsprosjekt.

5. Kompetanse, doktorgradsutdanning og masterundervisning

Det er en målsetting at forskerne ved Bygdeforskning skal ha høy kompetanse. I dag er andelen forskere med førstestillingskompetanse/doktorgradsnivå over 70 prosent, mens de fleste øvrige er i gang med doktorgradsutdanning. Gjennom samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), NTNU, har vi tilgang til spesialkompetanse i sosiologisk teori, kjønnsteori og metode. Bygdeforskning har for tiden ansatt i bistillinger fire personer fra ISS, en fra Geografisk Institutt, NTNU og en fra Macaulay Institute, Skottland. I tillegg har en forsker Bygdeforskning en bistilling ved NTNU.

NTNU/Bygdeforskning har siden 1982 gitt Norges og Nordens eneste utdanningstilbud i bygdesosiologi på master- og doktorgradsnivå. Fra og med 2001 har NTNU opprettet et fullt professorat i bygdesosiologi og regionalpolitikk, med arbeidssted Bygdeforskning. Videre anvender Bygdeforskning stipendtiltak finansiert av egne midler for å knytte til seg dyktige masterstudenter på viktige satsingsområder.

6. Publisering

Publisering i internasjonale og nasjonale tidsskrift med vurderingsordning er høyt prioritert. Deltakelse med innlegg og paper på internasjonale og nasjonale forskerkonferanser er også høyt prioritert. I tillegg til vitenskaplig publisering er det en målsetting at forskningsresultatene skal formidles på en forståelig måte til oppdragsgivere, andre brukerinteresser og til befolkningen. Dette skjer både gjennom populærvitenskapelig formidling i media og foredrag. Bygdeforskning har egne serier for rapporter, notater og paper, og våre forskere har publisert flere bøker og antologier på norsk og engelsk.

Norsk senter for bygdeforskning, 15. august 2011